22.11.2011


Frivillig barnløshet

Idag ble jeg tipset om et fint blogginnlegg om frivillig barnløshet.
Jeg har aldri brydd meg stort om barn, men jeg kommer nok til å skaffe meg egne barn en gang i fremtiden.
Den viktigste grunnen for meg personlig til å skaffe barn en gang, er at jeg ser for meg at alderdommen blir grusomt tom, ensom og ensformig med bare meg og ektemannen dag etter dag.
Jeg kjenner flere som ikke er særlig interesserte i å ha egne barn, og jeg kjenner enda flere som har vært borti å bli sett ned på fordi de har valgt å fortsatt være barnløse.
Det er visst egoistisk å være frivillig barnløs!

Det er så faaacepalm og så latterlig fail påstand, at det er egoistisk å være frivillig barnløs!
Jeg begriper ikke hvordan det går an å påstå seriøst at det til motsetning ikke er egoistisk å velge å ha egne barn(adopsjon blir noe ganske annet)!
Hva slags argumenter kan man ha for å skaffe seg egne barn, uten at det bunner i å tilfredsstille egne lyster, behov, lykke og instinkter?!
Det går ikke an å argumentere for “fellesskapets beste” heller, ettersom vi er mer enn nok mennesker på jorden og vi lever i et i-land hvor barn ikke er en form for arbeidskraft på familiegården(slik det ofte er i u-land).

Noen utdrag fra blogginnlegget jeg ble tipset om:

  • “Enten tas det som en personlig fornærmelse mot dem som har valgt å få barn, eller så får man et bedrevitende, nedlatende smil og beskjed om at det er fordi du ikke vet bedre.”

Den siste der tror jeg er vanlig, men det er et helt ubrukelig argument.
Nøyaktig hva er det en frivillig barnløs ikke vet bedre?
Det må vel bare være “hvor lykkelig man blir av å ha barn”. Men hvilken rolle spiller det da??
For det første har man ikke vondt av det man ikke vet, og dersom en person hadde vært avhengig av barn for å bli lykkelig, så ville personen aldri vurdert å være barnløs i utgangspunktet!
For det andre så finnes overhodet ikke noen universale svar på hva som gir lykke!
Om egne barn gir person A +50 poeng i lykke, så er det godt mulig at summen av fordeler og ulemper ved barn gir person B bare +20 i lykke.
Jeg tror alle (unntatt folk som er mentalt abnormale) får noe lykke av å ha barn, men hvem kan påstå at det finnes noen fasit på nøyaktig hva i livet som gir mest lykke, eller å påstå at det finnes noen universal fasit på dette?!
Noen mennesker føler stor lykke ved å gjøre det bra i yrket sitt, og noen føler lykke ved å bruke tid ute i fri natur.
Noen er ikke spesielt opptatt av samvær med andre mennesker, og folk føler forskjellig lykke i det å gjøre ting for andre.
Noen trives godt i omsorgsyrker, mens andre skyr slike yrker.
Folk er fuckings forskjellige, uten at det har en drit å gjøre med egoisme eller kunnskap.
Argumentet om at man “bare ikke vet bedre” er derfor fullstendig ubrukelig.

  • “å skaffe seg et barn fordi det vil gi deg glede, eller du vil se dine egne gener videreført, det er den optimale uselviske handling.”

Ikkesant. Anti-barnløse folk kan bare prøve å komme med andre, mer uselviske argumenter for å skaffe egne barn.

  • “Enkelte barneforeldre turer fram som misjonærer i Amazonas. De har sett lyset, og derfor må vi det også. Vi kommer til å synes det er så fantastisk når vi bare blir frelst. Det stemmer sikkert. Men i og med at jeg trives, kan jeg ikke bare få lov til å tusle rundt i regnskogen og være lykkelig som hedensk?”

Et annet godt poeng. Det er ikke bare kristne folk som har problemer med å godta andres måter å leve på.
Jeg tror ikke de anti-barnløse folka begriper at de faktisk nekter folk å leve på sin egen måte.
At de prøver å prakke på folk en “fasit” for hvordan man skal leve livet og bli lykkelig.
At livet ditt “kan ikke” være komplett uten barn.
BULLSHIT! Lykke til med å argumentere for at man ikke kan bli lykkelig uten barn!

  • Det finnes nok av dem som har fortalt meg at jeg uansett burde begynne med babyproduksjon nå, fordi det om fem år kan være for sent. Hvis jeg skulle ombestemme meg.”

Går det virkelig an å påstå at “i tilfelle man ombestemmer seg i fremtiden” er en god idè for å skaffe seg barn på et tidspunkt man ikke ønsker det?!
De som påstår slik oppfordrer jo faenmeg folk til å skaffe seg barn som de ikke har interesse for å ta vare på!
Det er som å be noen om å skaffe seg et kjæledyr som de egentlig ikke bryr seg om! Bare “i tilfelle du ønsker det senere“!
Man skal faen ikke ta på seg ansvar for et levende vesen som man ikke ærlig er interessert i å ta godt vare på!
Et barn med foreldre som ikke bryr seg skikkelig, fordi foreldrene skaffet seg barn “i tilfelle de ønsket i fremtiden”, er langt ifra garantert em oppvekst med kjærlighet og trygghet!
Så drit og dra i å prøve å overbevise folk om å skaffe seg barn “i tilfelle i fremtiden”!

http://singelliv.vgb.no/2011/11/20/babybomben/

Ekte

Over til noe helt annet: Butikker som selger ekte varer.
Idag var jeg på Meny, hvor de annonserte for “Ekte lutefisk“. Det første jeg tenkte var “Hva faen er falsk lutefisk??”. Er det noen som selger jukse-lutefisk i motsetning til ekte lutefisk??
Veldig mange elektronikkbutikker liker også å selge maskiner med “Ekte Windows“. Da tenker jeg på samme måte “Hva faen er falsk Windows??”. En piratkopiert Windows feks, er fullstendig ekte, selv om den ikke er lovlig. Falsk Windows må jo være et wannabe-Windows OS laget i Hong Kong ellerno??
Kanskje jeg er heldig som bare har vært borti ekte varer?

One Comment to “22.11.2011”

  1. Hahaha, først av alt, ekte lutefisk lurte jeg og på. I dagens matverden er det virkelig noe å spørre seg om også. Jeg skulle likt å sett en Hong Kong Windows!!

    Og ja, det er mye pisspreik å spore hos barnemødre, eventuelt folk som desperat ønsker å ruge selv. Så fort jeg ble samboer rundt 19årsalderen, “skal dere ha barn snart?” “Eh nei?” “men dere bor sammen 🙂 🙂 🙂 🙂 :)!!” “Eh ja vi vil gjerne kjenne hverandre først og faktisk gi det noen år før vi velger det..” og så har vi det gående. Det er da vel ikke noe mer egoistisk enn å lage det jeg kaller “skilsmissebarn med vilje”. Folk som får barn sammen etter 1-2 år og knapt det, synes jeg er dømt fra starten av til å skilles. Og i midten sitter ungen som må bo to steder og hele pakka der. I stedet for at foreldrene var MODNE nok til å vente 5-6 år, se at forholdet røyk likevel, ingen barn.

    Jeg vet om folk som hadde nok problemer med å fordele en forbannet HUND ved et brudd, at det er greit å vite om man faktisk klarer å oppdra barnet sammen, er det ikke? Er det virkelig “normalt” at man skal flytte inn til noen, bo der to måneder, og omgivelsene maser om barn? (dette var spesielt ei barnløs singel, hun må jo ha vært rugeklar!)

    Orket ikke å høre på henne mer i det hele tatt. hun blir vel en del av statistikk “voops et uhell men hei nå har jeg barn og det er fantastisk!” – og DET er tross alt egoistisk!

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: